Under Nordiske Mediedager møttes daglig leder i Stiftelsen Tinius, Kjersti Løken Stavrum og rådsmedlem av Facebook Oversight Board og tidligere statsminister i Danmark, Helle Thorning-Schmidt.
Skjermdump Nordiske Mediedager
Få et innblikk i Facebooks nye tilsynsråd. Slik jobbet de med å vurdere Trump-utestengelsen
Det nye tilsynsrådet vil la Facebook blir mer oppmerksom på feilene de gjør og krever at de må bli langt bedre til å begrunne hvorfor ting tas ned.
Under Nordiske Mediedager møttes daglig leder i Stiftelsen Tinius, Kjersti Løken Stavrum og rådsmedlem av Facebook Oversight Board og tidligere statsminister i Danmark, Helle Thorning-Schmidt.
– Det som er bra med våre avgjørelser er at vi har en presedens for avgjørelser, slik at Facebook skal la være å gjøre samme feil to ganger, sier Thorning-Schmidt.
– Tror du forbedringene kommer fortere nå med dere?, spør Stavrum.
Det er den tidligere danske statsminsteren helt sikker på.
– Jeg synes allerede har vi har sett noen forbedring i hvordan Facebook overveier slike saker på. Det er mange flere ting som er tillatt nå enn det var før i tiden, sier hun og legger til:
Helle Thorning-Schmidt, tidligere statsminister i Danmark og nå rådsmedlen av Facebook Oversight Board under Nordiske Mediedager 2021.Skjermdump Nordiske Mediedager
– Tilsynsrådet kommer til å la Facebook blir mer oppmerksom på feilene de gjør, sørge for at de innretter sine automatiske systemer slik at de gjør mindre feil og vi vil kreve at de må bli langt bedre til å begrunne hvorfor ting tas ned.
Grensene for ytringfrihet
Ifølge Facebook har tilsynets medlemmer, som foreløpig teller 19 mennesker, bodd i 27 land og snakker minst 29 språk. Blant medlemmene er også jurister, menneskerettsaktivister, journalister og en fredsprisvinner.
– Det er ingen av oss som sitter i rådet som ikke er dypt interessert omkring ytringsfrihet. Jeg selv har alltid uttrykt en holdning til at vi skal ha mest mulig ytringsfrihet. Men så vet vi godt alle sammen at ytringsfriheten ikke er absolutt, sier rådsmedlemmer og legger til:
– Fordi hvis det jeg sier på noen måte skader deg eller setter ditt liv i fare eller skader din ære, er det faktisk begrensninger på min ytringsfrihet. Det er den balansen vi forsøker finne. Vi skal ha maksimal ytringsfrihet, men det kommer et skjæringspunkt ved ytringsfriheten hvor min ytringsfrihet faktisk skader en annen person. Den balanser har hele tiden ligget alene hos Facebook, nå ligger den hos oss fordi Facebook skal rette seg etter våre avgjørelser.
Statsministeren forteller at hun ikke merker store forskjeller mellom medlemmene om hvor denne grensen bør gå. Men det har vært uenigheter. For eksempel rundt saken om Trump, og hvorvidt han burde blitt kastet ut av Facebook og Instagram eller ei.
Hun forteller at når rådet jobber med sakene, får de tilgang til alt. Det vil si selve postene det er snakk om, oversettelser av tekst og lydklipp dersom det trengs. Så spør de brukeren hva han eller henne mener om saken, de spør Facebook hva de mener og det er også mulighet for offentlige kommentarer om saken slik at alle organisasjoner og individer kan kommentere saken, forklarer hun.
– På Trump-saken fikk vi nesten 10.000 «public-comments», fordi det var så mange som gjerne ville gi sitt syn på denne saken.
Ut fra det materialet kan de begynne jobbe med saken, og også stille spørsmål til tilbake til Facebook. I Trump-saken forteller rådsmedlemmet at de stilte dem 46 spørsmål, for å få klarhet i ting. Så kan de begynne skrive ut sitt svar.
– Det vi gjør er at vi tar utgangspunkt i Facebooks egne verdier, fellesskapsregler og menneskerettighetene, som typisk beskrevet i FN. De tre tingene vi behandler sakene ut fra, sier hun og legger også til:
– Alle kan se vår beslutning, og det er også noe av målet med å ha et tilsynsråd, at man får en form for gjennomsiktighet og transparens omkring de beslutningene som hver eneste dag blir tatt i Facebook.
Trump-saken
Den tidligere danske statsministeren vil ikke avsløre hva hun selv uttalte i diskusjonene rundt Trumps utestengelse.
– Vi har den holdning at vi i rådet tar beslutninger sammen. Jeg er en del av hele dette beslutningsgrunnlaget, og den beslutningen vi kom frem til står jeg fullt og helt ved. Vi er veldig klar på at vi som individer ikke kommer til å fortelle hva vi har sagt i den konkrete sak. Det er en sikkerhetsrisiko å gjøre det, sier hun, men legger også til:
– Det er ikke sånn at det er alt i denne beslutningen jeg er 100 prosent enig i, og det samme er sikkert tilfelle for de andre, men vi går på kompromiss med hverandre.
I Trump-saken ble de bedt om å vurdere hans poster fra den 6. og 7. januar i år.
– På den bakgrunn har vi konkludert, selv om det blir skrevet «we love you» og «go home peacefully», en det likevel en ordlyd som kan høres ut om man prissetter den volden som fant sted i kongressen. Av den årsak var det riktig av Facebook å fjerne Trump fra de to plattformene fordi har utgjorde en sikkerhetsrisiko.
Samtidig mente rådet er det er feil at Facebook fant opp en sanksjon da det skjedde.
– Facebook kan ikke bare finne opp en sanksjon. Det er et sett fellesskapsregler, og Facebook er nødt til å holde seg til sine egne regler. Derfor har vi bedt Facebook om å finne en sanksjon som er i deres egne verktøykasse og ikke bare noen regler som skal finnes opp.
Det skal Facebook nå gjøre innen seks måneder, forteller hun. Rådet mener også at Facebook må være mer klar på om de behandler offentlige personer på en annen måte enn andre brukere. Om det er slik vil rådet at de offentliggjør om de har regler av slik karakter.
– Hvilke konsekvenser får denne avgjørelsen for andre statsledere som poster på Facebook og Instagram?, spør Stavrum.
– Det er riktig gode utfoldelsesmuligheter på Facebook og Instagram. Man kan si mye, og det tar lang tid før ens konto blir lukket ned. Trumps kontoer ble ikke lukket ned på grunn av de tingene han sa om valgresultat. Han er lukket ned fordi han har oppfordret til vold.
