Mari Velsand i Medietilsynet svarer Ståle Lindblad
Medietilsynet / NTB / Gorm Kallestad
DEBATT:
Det er forskjell på VG og Facebook
«Ståle Lindblad og jeg blir nok ikke enige om hvordan globale teknologiselskaper kan reguleres, og det trenger vi heller ikke bli. Men det er behov for noen avsluttende kommentarer fra Medietilsynets side.»
Denne artikkelen er over to år gammel.
For å hekte på dere som ikke nødvendigvis har fulgt hele debatten: I et innlegg i Kampanje 3. september problematiserte jeg de globale plattformenes innsamling av og tilgang på store mengder persondata, med påfølgende mikromålretting. Utgangspunktet var Medietilsynets nye rapport om politisk markedsføring i sosiale medier. Rapporten viste at nordmenn det siste året er blitt markant mer kritiske til bruken av personlig data til å skreddersy politisk reklame. Bare 6 prosent svarte at dette er greit, mot 16 prosent i fjor. Dette aktualiserer diskusjonen om hvor grensene skal gå for innhenting og bruk av data, og for algoritmisk rettet innhold og reklame.
I et innlegg i Kom24 17. september påstod blant annet Lindblad at Medietilsynet ikke forstår sosiale medier og at norske medier er mindre åpne enn globale plattformer. Han avviser at algoritmene til Facebook og Google er problemet, men at det er «oss mennesker». Han hevder også at teknologiselskap er best egnet til å løse de utfordringene teknologien har skapt, hvor «bransjen selv har gjort noe med problemet» før EU «får nedsatt komiteene sine».
Utfordrende selvregulering
Flere hendelser de siste ukene har understreket mitt poeng om at problemene ikke nødvendigvis løses best av plattformene alene. Wall Street Journal har dokumentert hvordan Facebook, uavhengig av intensjon, har beskyttet ytringer som er ulovlige og strider mot plattformens brukervilkår, og at dette har sammenheng med profilenes popularitet og den trafikken de genererer. MIT Technology Research har dokumentert omfanget av trollfabrikkenes innholdsdistribusjon, og at algoritmene kan gi økt spredning av falske nyheter og manglende manuell oppfølging. Universitetet i New York har nylig dokumentert hvordan algoritmene i sosiale nettverk bidrar til polarisering. Luxemburg har bøtelagt Amazon for ulovlig bruk av persondata i markedsføring etter personvernforordningen.
Ytringsfrihet og personvern
Dette betyr ikke nødvendigvis at plattformene har dårlige intensjoner. Med flere milliarder brukere og innholdsprodusenter, sier det seg selv at feil skjer. Men konsekvensene av feil er større for en global plattform med rundt tre milliarder brukere, enn for en norsk redaktørstyrt avis med to millioner lesere. Mitt poeng er at det er nødvendig å finne god balanse mellom reguleringer, hvor forordningene om digitale markeder (DSA), digitale tjenester (DMA) og personvern (GDPR) er vesentlige, samarbeid med plattformene (som EUs bransjenorm om desinformasjon), og plattformenes egne brukervilkår.
Det kan se ut til at Lindblad overser de mange prinsipielle forskjellene mellom en norsk redaktørstyrt avis og en global teknologi-gigant. Det er riktig at forståelse av algoritmer og sosiale nettverk er sentralt, men personvern og ytringsfrihet er minst like viktig. For å ta gode beslutninger om regulering på dette området, trenger man kunnskap om begge deler.
