Tirsdag delte kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup ut årets klarspråkspriser. Her er han sammen med arrangementets konferansier, Christine Calvert.

Dette er vinnerne av klarspråksprisene 2020

Tirsdag ble klarspråksprisene delt ut.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Tirsdag delte kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup ut årets klarspråkspriser.

Statens klarspråkpris skal gå til statsorganer som gjør en ekstraordinær innsats for å bruke et klart, godt og brukervennlig språk i sine tekster til publikum. Prisen ble for første gang delt ut i 2009 og har siden blitt delt ut årlig av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

«Klarspråksprisen for staten»

Arbeidstilsynet vant tirsdag klarspråkprisen for staten.

Dette sier juryen om Arbeidstilsynets arbeid med klarspråk:

«For årets vinner er klarspråk blitt en del av virksomheten. Dette statsorganet har gjort et systematisk og bredt arbeid, som er forankret på kryss og tvers i hele organisasjonen. Flere ulike fagavdelinger er trukket inn, noe som er avgjørende for klarspråksarbeidet. En tverrfaglig sammensatt klarspråksgruppe sikrer at alle i organisasjonen er involvert og får eierskap til tekstene. Også de tillitsvalgte er involvert i arbeidet. Dette statsorganet har en egen svartjeneste for publikum og gode systemer for å ta imot tilbakemeldinger i ulike kanaler, og det henter inn ressurser utenfra når det trengs».

«Mange av de ansatte har vært på skrivekurs, og statsorganet har et eget opplegg for nyansatte. Dette statsorganet vil at klarspråk skal være en integrert del av både skrivearbeid og utviklingsprosesser fra starten av. Statsorganet erkjenner selv at det bruker for lite nynorsk, men det har en god plan for å øke nynorskandelen. Juryen har lagt merke til at statsorganet har laget en svært god språkprofil på begge målformer, der ti skriveråd er framhevet som ekstra viktige. Juryen setter pris på at vinneren framhever ordet «skrivekultur». Dette statsorganet legger nemlig vekt på trygghet i skrivearbeidet, og nettopp slik trygghet trengs for å motivere de ansatte til å bidra».

Senior kommunikasjonsrådgiver Ragnhild Bergsmyr i Arbeidstilsynet takker for prisen.

«Klarspråksprisen for kommuner og fylkeskommuner»

Kommunen som vinner årets pris for kommuner og fylkeskommuner er Bergen kommune.

Juryen skriver følgende om kommune-vinneren:

«Årets prisvinner er en stor kommune som har satt i verk mange gode tiltak. Kommunen gjennomfører en innbyggerundersøkelse hvert år. I 2020 mente hele 83 prosent av de spurte at informasjonen fra kommunen er lett å forstå. Juryen er imponert over måten kommunen fanger opp tilbakemeldinger fra brukerne på».

De omtaler kommunen som «en bokmålsby i nynorskland».

«Kommunen er bevisst på hva slags språklig ansvar det medfører. Den tilbyr de ansatte ulike skriveverktøy på begge målformer. Kommunen har et godt system for å kvalitetssikre tekster, der mye går gjennom en sentral redaksjon i informasjonsseksjonen. Juryen vil likevel oppfordre kommunen til å spre klarspråkskompetansen enda bedre i organisasjonen, slik at mer av tekstarbeidet kan foregå i de ulike fagseksjonene. Kommunen viser pågangsmot i klarspråksarbeidet og kan dermed inspirere andre. Kommunen har dessuten forstått at mye gjenstår, og at klarspråksarbeid er noe man aldri blir helt ferdig med. Alt i alt har denne kommunen jobbet bredt og systematisk over flere år, og juryen ser at arbeidet har gitt svært gode resultater».

Byrådsleder roger valhammer i Bergen takker for prisen.

«Årets trekkhund»

«Årets trekkhund» deles ut til en person som har gjort en spesiell innsats i klarspråksarbeidet i stat eller kommune. Denne prisen går i år til kommunikasjonsrådgiver Ingvill Eriksen i direktoratet for e-helse.

I juryens begrunnelse står følgende om Eriksens arbeid:

«Årets trekkhund er en pådriver for klarspråksarbeidet i sin organisasjon. Hun er systematisk og inspirerende, og hun kan vise til gode resultater. Juryen er imponert over arbeidet hun har dratt i gang. Årets trekkhund jobber på tvers av avdelinger i organisasjonen. Hun forankrer språkarbeidet i ledelsen, hun koordinerer mye i et stort direktorat, og hun henter inn ekstern ekspertise. Hun er en pådriver for bruk av nynorsk og har utviklet konkrete metoder for å oppnå likestilling mellom de to målformene. Hun vet at språkarbeid ikke er et skippertak, men et kontinuerlig arbeid».

Ingvill Eriksen er «Årets trekkhund».

For noen dager siden vedtok Stortinget den nye språkloven, som inneholder et krav om klart språk i statsforvaltningen.

− Lovfesting vil forhåpentligvis føre til at forvaltningen etterlever kravene om klart språk i større grad fremover. Det kan bidra til bedre og mer tilgjengelig informasjon for innbyggerne, sier Astrup.

Årets jury består av juryleder Audhild Gregoriusdotter Rotevatn som vanligvis arbeider som administrerande direktør for Musea på Sunnmøre, Kristin Høie Walstad som er spesialrådgjevar for kommunikasjon i Stavanger kommune og kommunikasjonsdirektør Bjørn Lyster i Utlendingsnemnda.

Juryen ga i tillegg hederlig omtale til Ragnhild Bergsmyr i Arbeidstilsynet. I tillegg før Røros kommune ros, ettersom juryen mener har de kommet et godt stykke på vei i deres arbeid med klarspråk.

Til slutt ga juryen hederlig omtale til Direktoratet for e-helse og Folkehelseinstituttet som begge organer har hatt et «krevende år».

Powered by Labrador CMS