Jenny Klinge (t.v) og Ole Andrè Myhrvold mener det er feil prioritering av politimester Ida Øystese å bruke penger på kommunikasjonsrådgivere i stedet for etterforskere.
Senterpartiet til angrep på politiets kommunikasjonsrådgivere
Mener politiet bør bruke mindre penger på kommunikasjon og mer penger på tradisjonelt politiarbeid.
I både leserbrev og i skriftlige spørsmål til justisministeren går nå Senterpartiet til angrep på politiets bruk av kommunikasjonsrådgivere.
I et leserbrev som har stått på trykk i en rekke av landets lokalaviser skriver stortingsrepresentant Ole Andrè Myhrvold (Sp) at det er skuffende at justisministeren og stortingsrepresentant Tage Pettersen ikke ser ut til å ta de svært nedslående rapportene fra Riksrevisjonen og Politiets kapasitetsvurdering på det politioperative området som ble offentliggjort nå i februar på alvor.
Han peker på at særlig innen etterforskning av datakriminalitet er det store mangler. Myhrvold skriver i leserbrevet at landets fremste spisskompetanse ved Kripos kun klarer å håndtere to store saker i året.
Dobbelt så mange kommunikatører
I Øst politidistrikt var det i følge Myhrvold i 2019 ni ansatte av totalt rundt 1800 ansatte som jobbet med digitalt politiarbeid. Han viser òg til at opprinnelig skulle Kripos ha 200 ansatte som jobbet med datakriminalitet ved utgangen av 2021, men det målet ble nedjustert til 150 blant annet grunnet økonomi.
– Samtidig har antall kommunikasjonsrådgivere i politiet blitt mer enn doblet under denne regjeringa og er nå på omtrent 80 stykker - i tillegg til at politiet kjøper private kommunikasjonstjenester for flere millioner kroner hvert år. Senterpartiet mener det er viktigere å ansette politifolk, dataingeniører og annen kompetanse politiet behøver fremfor kommunikasjonsfolk, skriver han videre.
Politimester i Øst politidistrikt, Ida Melbo Øystese, sier til KOM24 at det ikke går an å sette ulike yrkesgrupper opp mot hverandre.
– Etterforskere må få etterforske
– Øst politidistrikt er et av landets største, og håndterer mange krevende og alvorlige hendelser og saker hver eneste dag. Vårt samfunnsoppdrag krever fag- og spisskompetanse innen mange felt for å gi innbyggerne en faglig god polititjeneste innenfor de rammene vi har til rådighet, skriver hun i en e-post til KOM24, før hun fortsetter:
– For eksempel er det er viktig at de som etterforsker vold og overgrep mot barn får gjort nettopp dette, og ikke bruker tiden sin på administrasjon og andre oppgaver. Og når vi først snakker om kriminalitet mot barn, er det viktig at politiet gir god informasjon på mange ulike arenaer som er tilpasset både barn og voksne. Dette er ikke minst viktig for å forebygge, men også nødvendig for å få hjulpet de barna som blir utsatt for vold og overgrep, og som vanskelig finner veien til politiet på egen hånd.
Hun mener dette er et eksempel på at dei må ha ulik kompetanse og ulike funksjoner som utfyller hverandre, og som bidrar i en helhet.
- Jeg synes derfor det er krevende å sette ulike faggrupper opp mot hverandre, fordi alle har en rolle i helheten, og bidrar i arbeidet med å levere en faglig god polititjeneste, skriver hun til KOM24.
Samtidig som leserbrevet ble sendt ut, sendte stortingsrepresentant Jenny Klinge fra samme parti, et skriftlig spørsmål til justisminister Monica Mæland (H).
I brevet peker hun på at Politiet har 76 kommunikasjonsrådgivere som koster 53 millioner kroner årlig. Hun peker og på at det ligger ute et anbud om kjøp av private kommunikasjonstjenester med en ramme på nær 19 millioner kroner.
Samtidig peker hun, som Myhrvold, på Kripos sine nedjusterte ambisjoner og lurer på hvorfor politiets midler heller brukes på kommunikasjonsrådgivere fremfor politiets spesialistmiljø som jobber mot datakriminalitet, herunder overgrep mot barn .
Justisministeren: – Feil å sette de opp mot hverandre
Til det svarer justisminister Mæland at Klinge fremstiller det som om ansettelse av kommunikasjonsrådgivere går på bekostning av ansettelse av spesialister innen IKT-kriminalitet, og dermed svekker satsingen på kriminalitet begått mot barn.
Mæland mener at personer som er spesialister på kommunikasjon er viktig kompetanse som politiet trenger for å kunne utvikle løsninger på nett og sosiale plattformer. Et tiltak hun peker på er satsingen på nettpatruljer.
– I det hele tatt er kompetanse på og bruk av kommunikasjon viktige for politiets arbeid på nett og sosiale plattformer. Det blir derfor helt feil å sette politioppgaver og kommunikasjonsoppgaver opp mot hverandre, skriver hun i svaret sitt.
Hun skriver videre at når det gjelder anbudet som representanten viser til, opplyser Politidirektoratet at den utlyste anbudskonkurransen dreier seg om nasjonale rammeavtaler over to år for blant annet design av trykksaker, produksjon av film og større informasjonskampanjer.
– Dette er tjenester som ikke politiet har eller bør ha selv, og som må anskaffes fra eksterne leverandører.
