Skuespiller Sjur Vatne Brean aktuell fra Rådebank, og Ingar Helge Gimle spiller rollene som eleven som blir diskriminert av læreren i filmen om skituren.

Kampanjen skal bevisstgjøre at funksjonsnedsatte barn blir diskriminert

– I det øyeblikket man ser at det var et barn i rullestol tenker de «da er det jo greit», men så skal de møte seg selv igjen, og tenke at «nei det er det jo ikke».

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Redd Barna har lenge jobbet med rapporten for retten til lek og fritid. Blant resultatene ser de at ulike barrierer stenger barna ute fra fritidsarenaen. I tillegg har de sett at det forekommer fordommer gjennom dialog med barn og unge voksne med ulike funksjonsnedsettelser om deres fritid.

I forbindelse med lanseringen av rapporten har de skapt tre kortfilmer med et ønske om å vise fram at manglende kunnskap og kompetanse hos voksne. Og at det igjen fører til systematisk utestengelse av barn med funksjonshemminger.

– Samtlige av de vi har snakket med forteller at de har møtt fordommer fra voksne, enten gjennom lavere forventninger, voksne som snakker babyspråk, eller som sier at de ikke kan være med på ting andre kan. Det har store konsekvenser for barnet og samfunnet, forteller kampanjeleder Ane Aamodt.

Barnas egne historier

Målet med filmen er å bevisstgjøre folk om at funksjonshemmede barn blir diskriminert. Filmene er ikke basert på tall og statistisk, men på enkelte barns historier, sitater og fortellinger for å vise at dette er hverdagen og virkeligheten deres.

– Folk er engasjerte. Dette er en likestillingskamp som ligger langt bak de andre kampene som andre bevegelser har kjørt lenge, forteller Ane Aamodt i Redd Barna.

– Min drøm er at folk skal tenke at dette er virkeligheten, og at de ikke tror at det er en karikert historie. For å unngå at folk tenker at «åja, han sitter i rullestol, så det er ikke så rart at han ikke kan være med» har vi valgt å ikke vise at gutten i filmen «Skidagen» sitter i rullestol, før mot slutten. Hadde vi vist rullestolen fra starten hadde folk tenkt det med en gang.

Et annet mål med kampanjen er spre budskapet ut til kommuner, og spesielt mot øverst ledd, Abid Raja.

– Vi ønsker oss en stor politisk satsning, som det er gjort med rødt kort for rasisme. På samme måte vil vi ha et stort løft for å bekjempe fordommer og utenforskap mot funksjonshemmede barn.

En viktig kamp for likestilling

Budsjettet til filmproduksjonen ligger på 200.000 kroner, i tillegg til støtte fra Bufdir for å lage rapporten, seminarer og arrangementer. Filmene er laget på dugnadsånd, både fra oss i Redd Barna, og fra skuespillerne.

En av mange skuespillere som bidrar i filmene er Sjur Vatne Brean fra den populære NRK-serien Rådebank.

– Med profesjonelle skuespillere mener jeg vi vier tematikken den oppmerksomheten den trenger. Vi har laget tre filmer: Dansetimen, Skoleballet og Skidagen.

Filmskaper Mari Storstein ble hyret inn for å produsere og regissere filmene. Hun har laget mange filmer om funksjonshemming.

– Folk godtar ofte mer når det kommer til funksjonshemmede barn, man snakker ofte om barn med «spesielle behov». Noe som er et begrep som vi bare må begrave med en gang, ingen barn har spesielle behov, det sier filmregissør Mari Storstein.

– Jeg og manusforfatter Helena Nielsen gikk sammen og valgte ut hvilke historier som skulle bli til film. Alle historiene bygger på ekte historier. Vi jobbet en del med å finne de rette skuespillerne til filmen, forteller Storstein.

Fordommer på døra

I utgangspunktet tenkte de at ekte funksjonshemmede barn og unge skulle spille roller i filmene. Men så fikk kom ideen om å plassere et barn som ikke har funksjonshemming i hovedrollen, for å få en forstørret effekt av at diskrimineringen skjer.

– Målet er at folk møter sine egne fordommer. I det øyeblikket man ser at det var et barn i rullestol tenker de «da er det jo greit», men så skal de møte seg selv igjen, og tenke at «nei det er det jo ikke».

Storstein legger til at alle barn har samme behovene, de har drømmer, ambisjoner, mål og interesser som alle andre. Men med en gang det er funksjonshemmede som opplever diskriminering, har hun en opplevelse av at man lukker øyene.

– Det hadde aldri blitt godtatt om diskriminering skjedde blant barn som ikke hadde en funksjonsnedsettelse. Vanligvis roper de funksjonshemmede selv om den diskrimineringen de møter, men jeg håper at denne kampanjen kan bidra til at folk flest mobiliserer og roper ut at dette ikke er greit.

Powered by Labrador CMS